Stikkordarkiv: tempel

Asia, Ferie, Sri Lanka, Team KavliBakken

Stupa-Sightseeing

18. september 2019 Team KavliBakken Legg igjen en kommentar

Jeg er i Anuradhapura, Sri Lankas første hovedstad. Det er 30 varmegrader i skyggen og en luftfuktighet på ca 80%. Klokken er 07.30. Vi starter dagen tidlig for å unngå den verste varmen, sier guiden.

Byen er kjent for sine godt bevarte ruiner. Sivilisasjonen som ble bygget i denne byen var en av de største sivilisasjonene i Asia og i verden. Byen er nå på UNESCOs-kulturarv liste. Byen ble grunnlagt i det 4. århundre f.Kr. og var hovedstaden i Anuradhapura Kongedømme inntil begynnelsen av det 11. århundret e. Kr. I løpet av denne perioden forble det et av de mest stabile sentre for politisk makt og byliv i Sør-Asia. Byen var også velstående og skapte en unik kultur og en stor sivilisasjon. I dag er denne eldgamle byen hellig for den buddhistiske verdenen. Etter at byen ble forlatt ble den «gjenerobret» av jungelen før den ble funnet igjen og begynt ryddet opp i på 1800-tallet.

Buddhismen er allestedsnærverende her i Sri Lanka, og overveldende tilstede her i Anuradhapura. Det er stupaer (pagoder) over alt, den ene større en den andre.

Thuparama Stupa er den første som ble bygget på Sri Lanka og skal visstnok inneholde det høyre kragebeinet til Buddha.

Jeg har spurt og fått beskjed om at det ikke (vanligvis) er noe inne i stupaene. De er bare kolosser av murstein, med stor betydning for Buddhistene. De kommer hit for å be, for å ofre blomster, mat, hellig vann og røkelse. De kler seg i hvitt for å vise respekt for Buddha. Heldigvis hadde jeg en hvit topp med meg. Den er på i dag.

Det er også av og på med sko denne dagen og føttene mine trives visst her. Det går bedre å bedre å være barbeint og «grounded» som guiden min sier. Sko er ikke bra, du må gå barbeint for å være nærmere jorda. Jeg begynner å bli enig – helt til jeg tråkker på spiss stein.

Noen vil ikke betale for oppbevaring av sko. De hender de kun finner igjen en. Apene liker flip-flops.

Lurer veldig på hvordan de orker å sitte sånn.

Sri Maha Bodhi

Dagens første stopp er, i følge Ruvinda, verdens eldste tre; Sri Maha Bodhi. Treet er et fiken tre av typen Bodhi (Ficus religiosa). Jeg er noen ganger litt skeptisk til historiene guiden min forteller meg, eller mer korrekt, om jeg forstår han riktig, så etter et kjapt nett-søk finner jeg ut at treet ble plantet i 288 f.kr. og at det er det eldste menneske-plantede treet i verden med kjent plantedato. Det kommer en representant fra Botanisk Hage og sjekker status for treet med jevne mellomrom. Det må man vel nesten med et tre som sies å være 2500 år gammelt!

Legenden sier at dette spesielle treet er en avlegger av det treet Buddha satt under da han nådde nirvana. Det originale treet (som befant seg i India) er ødelagt, men avleggeren lever i beste velgående her i Anuradhapura kun støttet opp av utallige forgylte søyler og heisemekanismer for at det ikke skal ramle overende. Dette treet er et av landets mest hellige steder og pilgrimer valfarter hit i hopetall hver dag og hele året rundt.

Dagens lille artige sak. Dette treet derimot (bildet under) er det egentlig ikke noe spesielt med, men noen har en gang funnet ut at dersom man gjerne vil bli frisk av noe, ønsker seg barn eller lignende så hjelper det å ta på dette treet. Ryktet har spredd seg, så nå gjør alle det. Guiden syntes det var veldig morsomt!

Et helt vanlig tre uten magiske evner, men tro kan som kjent flytte fjell, kanskje også trær?

Ruwanwelisiya stupa

Denne historien ble jeg faktisk litt rørt over. Stupaen ble påbegynt av kong Dutugemunu, men han døde dessverre før den ble bygget ferdig. På hans dødsleie fikk imidlertid broren hans laget en falsk kuppel slik at det så ut som om den var ferdig. Denne viste han frem til sin døende bror. Kongen kunne slik dø med ro i sjela. Det er søskenkjærlighet det!

En hund har funnet roen midt i tråkket av mennesker

Jetavanarama stupa

Denne stupaen var verdens 3. største mursteinsbygg på tiden den ble bygget. Pyramidene i Egypt lå på 1. og 2. plass. Når den var intakt raget den mer enn 100 meter i været, men er nå imidlertid litt forkortet og kan ikke restaureres fordi den da blir høyere enn en annen stupa – og det kan visstnok ikke skje. Det begynner å gå rundt for meg hva gjelder stupa informasjon.

Klosterruiner

I sin tid bodde det ca 3000 munker og nonner i kloster-komplekser i dette området.

Tvilling-dammene. Ble brukt til bading av munker.

Isurumuniya

Vi var også innom Tannens første tempel. Altså Buddha sin tann. Det var hit den kom først, før de begynte å flytte den rundt.

Adhayagiri Stupa

Denne er nettopp ferdig restaurert. Se hvordan den så ut da den ble gjenoppdaget – helt dekket av busker og trær! Litt av en jobb å sette disse i stand.

Når jeg trodde jeg var helt mettet på stupaer får jeg en til. Vi kjører i bilen til Ruvinda og vi kjører ganske lenge. Til slutt spør jeg hvor vi skal. Nå skal vi til den stupaen du så i det fjerne fra hotellet i går, sier han. Ok, tenker jeg. En til kan jeg vel klare. Dette viser seg imidlertid å være dagens lille høydepunkt så jeg er glad han sparte denne til sist.

Mihintale

Mihintale er stedet hvor Buddistmunken Mahinda, sønn av en Indisk konge ved navn Asoka, skal ha konvertert Kong Davanampiya Tissa av Anuuradpura til Buddismen. Og når kongen er omvent, så er resten av befolkningen det også. Det var visstnok snakk om ca 40.000 mennesker han styrte over på den tiden. Håndterbart.

Dette er et trau til kokt ris. Enormt mye ris til veldig mange munker.

Stedet ligger på en høyde så vi må oppover igjen. Opp mange trapper. Vi holder et godt tempo. Ruvindar er stille, jeg er stille. Det er nå 33 grader og nærmere 90% luftfuktighet. Litt klamt med andre ord. Vi går på og passerer snart den ene turisten, snart den andre. Ingen av oss vil vise svakhetstegn. Senere sier han imidlertid at han tror han ikke trenger å løpe seg en tur i dag. Jeg er varm.

På toppen er det en stor åpen plass med tre høyder i form av store kampesteiner. På den ene er det hugget små, skrå trappetrinn inn i fjellet. Vi skal selvfølgelig helt til toppen. Artig å klatre barbeint.

På toppen er det flott utsikt og da er det tid for selfie.

På nabotoppen er det en stupa – utrolig nok. Den er veldig lik andre stupaer jeg har sett i dag. Det er imidlertid dramatisk utsikt fra toppen for nå kommer det et skikkelig regnvær mot oss.

På den tredje toppen sitter en Buddha. Vi vil unna regnet så den får vi kun sett på avstand.

Vi kommer oss ned til bilen igjen bare litt våte.

Regnet fortsetter utover ettermiddagen og jeg tenker nå at det er helt greit. Hodet mitt har fått nok kultur i dag.

I morgen går turen tilbake til Colombo. Min fortryllende reise på Sri Lanka går mot en ubønnhørlig slutt.

Asia, Ferie, Sri Lanka, Team KavliBakken, Ukategorisert

Krydderhage og Grottetempel

15. september 2019 Team KavliBakken Legg igjen en kommentar

Vi kjørte fra Kandy tidlig på morgenen. Det er søndag og herlig lite trafikk. Guiden min kunne fortelle at 90% av veiene i Sri Lanka er av god kvalitet. Alle veiene måtte utbedres etter den 30 år lange borgerkrigen som først ble avsluttet i 2009. Synes de har vært effektive jeg, sammenlignet med andre land som bruker 10 år på å sette ned en komittee som skal vurdere om veien skal bygges.

Første stopp for dagen var en krydder- og urtehage i Matale. Krydder-guiden snakker ganske dårlig engelsk, men han gjentar villig til jeg forstår sånn nesten. Jeg har også blitt relativ god til å late som om jeg skjønner, og ikke minst le når kommunikasjonen går i ball. Vennlige er de uansett.

Guiden viser her frem en kaffeplante. Kaffe trives ikke så godt på Sri Lanka. Den får sopp.

Vi går igjennom hagen hvor han peker på busker og trær, forteller hva de er og hva de kan brukes til. Noe er bare godt å spise, noe har helbredende eller lindrende effekt, og noe gjør deg hårløs og vakrere. Tiltroen til naturmedisin er utbredt på Sri Lanka så jeg ler ikke. Bare lytter og nikker og tar mentale notater.

Jeg får litt balsam her og litt olje der og lukter snart en salig blanding av det meste som finnes i hagen.

Hårfjerning på gang. Han fant ikke noe hårete område på meg (takk og lov!) Og måtte bruke seg selv som prøvekanin. Funket!

Så får jeg se hvordan de lager curry-krydder mens jeg drikker en kopp urtete søtet med vanilje. Den er god! Guiden ramsler opp alle krydderne som skal med i en curry og jeg forsøker å huske. Tar bilder for å bedre hukommelsen.

Neste stoppested er et arsenal av oljer og balsamer. Før jeg vet ordet av det har han tatt et «før» bilde av meg og så smøres fjeset mitt inn med noe som skal fjerne det meste og gjøre meg ung og vakker. Etter-bilde blir også tatt. Kan noen se forskjell?

Videre lurer han på om jeg ikke tilfeldigvis har vondt i nakken, skuldrene eller kanskje leggene? Nakken og skuldrene, sier jeg før jeg blir strippet for sjal, klokke og fri vilje. Hans unge hjelper, som går i Sri Lankisk masørlære (så vidt jeg kunne skjønne), men som etter min mening er fullt utlært, gir meg så en «gratis» massasje av de nevnte kroppsdeler, samt armer og hodebunn. Jeg lukter nå himmels og føler meg likedan. Her kom jeg for å se på krydder og ender opp med å få denne trakteringen! Sri Lanka fortsetter med å by på overraskelser.

Jeg måtte da selvfølgelig kjøpe litt remedier til hjemmebruk. Det sier seg jo selv. Litt skal de har for jobben.

En ny elefant langs veien! Denne på vei til festival.

Neste stopp var et verksted hvor de driver med treskjæring. Her fikk jeg en grundig innføring i de ulike tresortene de har på Sri Lanka og hva de brukes til. I tillegg demonstrerte han bruken av naturlige fargestoffer de som oftes benytter når de skal male masker og andre ting. Utrolig fasinerende hva man kan få til med helt naturlige ingredisener.

Magi med sagspon fra Regnbuetreet, litt lime og litt annet

Jeg ble ledet innover i lokalet og fikk se treskjærere i arbeid – og selvfølgelig hele sortimentet av ting jeg kunne kjøpe.

De lager ting på bestilling og sender også til Norge. Til alt overmål fikk jeg se ordrene til flere nordmenn, hvorav 2 bor i Bergen. GDPR har ikke kommet til Sri Lanka.

Jeg hadde veldig lyst på en kjempediger elefant på vel en meter, som jeg tror kunne passet veldig godt hjemme hos oss, men ettersom kofferten allerede er full ble det kun en liten en.

Etter dette gikk turen videre til Dambulla og et buddistisk grottetempel som går under navnet «Golden Tempel of Dambulla». Tempelet har stått på Unesco’s verdensarvliste siden 1991.

For å komme opp til tempelet må man klatre opp en bratt steintrapp hvor trappetrinnene delvis er hugget rett inn i et flott svaparti. Oppturen er på ca 100 høydemetere. Jeg fikk beskjed fra min venn Garmin om at jeg hadde nådd dagens trappemål sånn ca halvveis opp.

Tempelet er bygget i en gigantisk grotte i fjellet og er nå delt opp i 5 ulike kammere. I tillegg skal det finnes over 80 dokumenterte andre grotter i området (som munkene i sin tid bodde i). Dette tempelet stammer fra år 103 f. Kr. og har noen helt utrolige malerier av både religiøs og sekulær art på vegger og tak. Veggmaleriene stammer fra mellom det 2. århundre f. Kr. til 18. århundre e. Kr. og dekker et areale på 2100 kvadratmeter! Noen av dem har ikke vært rørt siden de ble laget, andre har blitt littegrann pusset opp gjennom årenes løp. Hvordan er det mulig at disse maleriene fremdeles holder seg?

I tillegg er det en mengde (kan det ha vært så mange som 150?) buddhastatuer i tempelet. Buddha poserer i ulike stillinger og har alltid «kronen» av opphøydhet over hodet. Tegnet på at han har nådd nirvana.

Den største av dem «Reclining Buddha» er 14 meter lang, hugget ut i ett stykke og er en del av selve grotten. Jeg er imponert! Jeg har nå også lært å se forskjell på de ulike gestene Buddha gjør med hendene samt om statuene av liggende Buddhaer viser han som hvilende eller død. Helt klart noe jeg skal dra frem i sosiale sammenhenger fremover.

Vi er nå kommet til Sigiriya som er en liten landsby. Den eneste aktiviteten utenfor hotellet er å gå litt frem og tilbake langs hovedgaten. Jeg fikk streng beskjed om å ikke gå inn på småveier. Der kan det rusle elefanter. Kult! Det nærmer seg tid for safari. »

PS: En liten dramatisk historie sånn på tampen:

Han her fikk fullstendig panikk da han så meg sitte i resepsjonen og blogge. Så redd ble han at han kastet seg hals over hodet utfor kanten, landet på rygget og ble lettere svimeslått. Etterpå ble det igang satt leteaksjon etter han. Det var tydeligvis ikke meningen at han skulle stikke av på den måten. Så – for å ikke skremme flere av de innfødte logger jeg nå av.

Takk for i dag!