Etter lang venting var tiden endelig kommet – jeg skulle på tur til Drakensbergfjellen i Sør-Afrika med Marianne fra Turbobla og en flott gjeng med damer. En drøy uke med tur, kultur og sosialt samvær stod foran oss og stemningen i gruppa var elektrisk.

Avreisen gikk fra Gardermoen fredag 16. september. Vi mellomlandet i Istanbul rundt midnatt og fikk tid til både litt shopping, strikking og strekk før flyet gikk videre til Johannesburg i Sør-Afrika.

I Jo’burg møtte vi vår lokale mann, Andreas. En utflyttet, effektiv tysker som skulle være vår sjåfør og guide gjennom uken. Andreas brukte speakeranlegget i bussen flittig og fortalte ivrig om stort og smått vi kjørte forbi, Sør-Afrikas historie, gleder og ikke minst utfordringer ved Sør-Afrika. Flott med en kunnskapsrik guide!

Minibussen ble stappet full av damer og bagasje og så bar det i vei ut fra storbyen og ut på landsbygda.

Vel fremme på Drakensberg Mountain Retreat som ligger på 1754 moh, løp det som på kommando, en flokk med bavianer forbi rett utenfor vinduet. Vi var alle veldig imponerte over Mariannes evne til timing og regi!

Stedet var nydelig med flotte, store rom, men sola var på vei ned, og for flere av damene var det første gang på det Afrikanske kontinent. Det var på tide å innvie dem i «Sundowner» tradisjonen. Som sagt så gjort. Den selvbetjente baren (bare skriv opp det du tar på listen, så betaler Anne-Karine for alle) fungerte strålende.

Mens vi satt der ute i skumringen og så sola gå ned over Drakensbergfjellene, hørte vi friske vrinsk og lyden av gallopperende hover. Foran oss på gressplenen kom den lokale flokken med hester løpende forbi som siluetter mot solnedgangen. Det var ingen vei utenom – vi måtte felle en liten tåre av takknemlighet. Turbobla-Marianne altså – hva hun får til!

I Sør-Afrika har de et alvorlig problem med mangel på strøm. For sørafrikanerne betyr de at de må leve med load shedding, som betyr flere timer uten elektrisitet i døgnet. Da kan de verken lage mat, lade mobilen eller f.eks. bruke internett – med mindre de har et aggregat. Det er syv nivåer på dette systemet og vi fikk vite at de var på nivå 6 da vi var der – hvilket betyr to timer uten strøm, ca to ganger i døgnet. For oss betydde det fremskyndet middag og levende lys på bordet, som forsåvidt var super koselig. For sørafrikanerne er det ingen snarlig løsning etter år med korrupsjon og vanstyre. Vi vet ikke hvor godt vi har det.

Da strømmen kom tilbake ble det brått slutt på stearinlyskosen. Lysene ble ryddet vekk i en fei og i stedet fikk vi grelt, blåhvitt elektrisk lys. Vi tok det som et tegn på at det var på tide å avslutte kvelden. Det skulle pakkes om og de fleste trengte søvn etter en lang reise. Vi hadde mye spennende å se frem til.

Fortsettelse følger!