Stikkordarkiv: Buddha

Stupa-Sightseeing

Jeg er i Anuradhapura, Sri Lankas første hovedstad. Det er 30 varmegrader i skyggen og en luftfuktighet på ca 80%. Klokken er 07.30. Vi starter dagen tidlig for å unngå den verste varmen, sier guiden.

Byen er kjent for sine godt bevarte ruiner. Sivilisasjonen som ble bygget i denne byen var en av de største sivilisasjonene i Asia og i verden. Byen er nå på UNESCOs-kulturarv liste. Byen ble grunnlagt i det 4. århundre f.Kr. og var hovedstaden i Anuradhapura Kongedømme inntil begynnelsen av det 11. århundret e. Kr. I løpet av denne perioden forble det et av de mest stabile sentre for politisk makt og byliv i Sør-Asia. Byen var også velstående og skapte en unik kultur og en stor sivilisasjon. I dag er denne eldgamle byen hellig for den buddhistiske verdenen. Etter at byen ble forlatt ble den «gjenerobret» av jungelen før den ble funnet igjen og begynt ryddet opp i på 1800-tallet.

Folk valfarter til tempelet

Buddhismen er allestedsnærverende her i Sri Lanka, og overveldende tilstede her i Anuradhapura. Det er stupaer (pagoder) over alt, den ene større en den andre.

Thuparama Stupa er den første som ble bygget på Sri Lanka og skal visstnok inneholde det høyre kragebeinet til Buddha.

Jeg har spurt og fått beskjed om at det ikke (vanligvis) er noe inne i stupaene. De er bare kolosser av murstein, med stor betydning for Buddhistene. De kommer hit for å be, for å ofre blomster, mat, hellig vann og røkelse. De kler seg i hvitt for å vise respekt for Buddha. Heldigvis hadde jeg en hvit topp med meg. Den er på i dag.

Føtter i frihet

Det er også av og på med sko denne dagen og føttene mine trives visst her. Det går bedre å bedre å være barbeint og «grounded» som guiden min sier. Sko er ikke bra, du må gå barbeint for å være nærmere jorda. Jeg begynner å bli enig – helt til jeg tråkker på spiss stein.

Noen vil ikke betale for oppbevaring av sko. De hender de kun finner igjen en. Apene liker flip-flops.
Lurer veldig på hvordan de orker å sitte sånn.

Sri Maha Bodhi

Dagens første stopp er, i følge Ruvinda, verdens eldste tre; Sri Maha Bodhi. Treet er et fiken tre av typen Bodhi (Ficus religiosa). Jeg er noen ganger litt skeptisk til historiene guiden min forteller meg, eller mer korrekt, om jeg forstår han riktig, så etter et kjapt nett-søk finner jeg ut at treet ble plantet i 288 f.kr. og at det er det eldste menneske-plantede treet i verden med kjent plantedato. Det kommer en representant fra Botanisk Hage og sjekker status for treet med jevne mellomrom. Det må man vel nesten med et tre som sies å være 2500 år gammelt!

Sri Maha Bodhi godt skjermet

Legenden sier at dette spesielle treet er en avlegger av det treet Buddha satt under da han nådde nirvana. Det originale treet (som befant seg i India) er ødelagt, men avleggeren lever i beste velgående her i Anuradhapura kun støttet opp av utallige forgylte søyler og heisemekanismer for at det ikke skal ramle overende. Dette treet er et av landets mest hellige steder og pilgrimer valfarter hit i hopetall hver dag og hele året rundt.

Dagens lille artige sak. Dette treet derimot (bildet under) er det egentlig ikke noe spesielt med, men noen har en gang funnet ut at dersom man gjerne vil bli frisk av noe, ønsker seg barn eller lignende så hjelper det å ta på dette treet. Ryktet har spredd seg, så nå gjør alle det. Guiden syntes det var veldig morsomt!

Et helt vanlig tre uten magiske evner, men tro kan som kjent flytte fjell, kanskje også trær?

Ruwanwelisiya stupa

Denne historien ble jeg faktisk litt rørt over. Stupaen ble påbegynt av kong Dutugemunu, men han døde dessverre før den ble bygget ferdig. På hans dødsleie fikk imidlertid broren hans laget en falsk kuppel slik at det så ut som om den var ferdig. Denne viste han frem til sin døende bror. Kongen kunne slik dø med ro i sjela. Det er søskenkjærlighet det!

En hund har funnet roen midt i tråkket av mennesker

Jetavanarama stupa

Jetavarama Stupa

Denne stupaen var verdens 3. største mursteinsbygg på tiden den ble bygget. Pyramidene i Egypt lå på 1. og 2. plass. Når den var intakt raget den mer enn 100 meter i været, men er nå imidlertid litt forkortet og kan ikke restaureres fordi den da blir høyere enn en annen stupa – og det kan visstnok ikke skje. Det begynner å gå rundt for meg hva gjelder stupa informasjon.

Klosterruiner

I sin tid bodde det ca 3000 munker og nonner i kloster-komplekser i dette området.

Tvilling-dammene. Ble brukt til bading av munker.
Diverse sett i klosterruiner
Vakt-stein
En dam med vannliljer og Lotus

Isurumuniya

Vi var også innom Tannens første tempel. Altså Buddha sin tann. Det var hit den kom først, før de begynte å flytte den rundt.

Utsikten fra toppen av tempelet

Adhayagiri Stupa

Denne er nettopp ferdig restaurert. Se hvordan den så ut da den ble gjenoppdaget – helt dekket av busker og trær! Litt av en jobb å sette disse i stand.

Når jeg trodde jeg var helt mettet på stupaer får jeg en til. Vi kjører i bilen til Ruvinda og vi kjører ganske lenge. Til slutt spør jeg hvor vi skal. Nå skal vi til den stupaen du så i det fjerne fra hotellet i går, sier han. Ok, tenker jeg. En til kan jeg vel klare. Dette viser seg imidlertid å være dagens lille høydepunkt så jeg er glad han sparte denne til sist.

Mihintale

Stupa i sikte

Mihintale er stedet hvor Buddistmunken Mahinda, sønn av en Indisk konge ved navn Asoka, skal ha konvertert Kong Davanampiya Tissa av Anuuradpura til Buddismen. Og når kongen er omvent, så er resten av befolkningen det også. Det var visstnok snakk om ca 40.000 mennesker han styrte over på den tiden. Håndterbart.

Dette er et trau til kokt ris. Enormt mye ris til veldig mange munker.

Stedet ligger på en høyde så vi må oppover igjen. Opp mange trapper. Vi holder et godt tempo. Ruvindar er stille, jeg er stille. Det er nå 33 grader og nærmere 90% luftfuktighet. Litt klamt med andre ord. Vi går på og passerer snart den ene turisten, snart den andre. Ingen av oss vil vise svakhetstegn. Senere sier han imidlertid at han tror han ikke trenger å løpe seg en tur i dag. Jeg er varm.

Trapper mot toppen

På toppen er det en stor åpen plass med tre høyder i form av store kampesteiner. På den ene er det hugget små, skrå trappetrinn inn i fjellet. Vi skal selvfølgelig helt til toppen. Artig å klatre barbeint.

På toppen er det flott utsikt og da er det tid for selfie.

Ruvinda smiler til fotografen

På nabotoppen er det en stupa – utrolig nok. Den er veldig lik andre stupaer jeg har sett i dag. Det er imidlertid dramatisk utsikt fra toppen for nå kommer det et skikkelig regnvær mot oss.

På den tredje toppen sitter en Buddha. Vi vil unna regnet så den får vi kun sett på avstand.

Vi kommer oss ned til bilen igjen bare litt våte.

Regnet fortsetter utover ettermiddagen og jeg tenker nå at det er helt greit. Hodet mitt har fått nok kultur i dag.

Meditation pose

I morgen går turen tilbake til Colombo. Min fortryllende reise på Sri Lanka går mot en ubønnhørlig slutt.