Kategoriarkiv: Søndagstur

(Pilegrimsleden) fra Spikkestad til Asker

Vi er en gjeng med damer som drømmer om en tur til Drakensberg fjellene i Sør-Afrika høsten 2021. Vi krysser fingrene og håper det beste. I mellomtiden må formen holdes ved like. Denne søndagen gikk vi Pilegrimsleden fra Spikkestad til Asker. Eller gjorde vi det?

Jeg startet turen på tog fra Gullhella stasjon og var den eneste på hele toget med munnbind. Føltes littegrann underlig.

Ninja-turtle på tog!

Turen høres veldig lang ut. Den er ikke det. Eller – det kommer nok an på hva du synes er en lang tur – og ikke minst hvor langt fra Asker du tror Spikkestad er. Jeg trodde det var lenger enn det viste seg å være. Tydeligvis.

Fra Spikkestad stasjon til Vardåsen kirke er det ca. 14 km og den gikk vi på ca 4 timer inkludert en god matpause.

Terrenget var lettgått og og praten likeså.

Hilde, som var dagens turleder, peker og forklarer

Fra Spikkestad stasjon gikk vi inn på Oldtidsveien i retning Røyken. Røyken Historielag har satt opp informative skilt langs denne ruten som også ble valgt til Røyken kommunes 1000-årssted.

Vandring langs Oldtidsveien

Etter en kort stund på Oldtidsveien tar vi av inn i skogen. Det er her jeg lurer litt på om vi også tar av fra den offisielle Pilegrimsleden. Det skal sies at merkingen av Pilegrimsleden gjennom Asker er blitt forsinket grunnet koronaen, så nøyaktig rute er ikke satt i «gamle» Asker, men det er ikke så farlig. Turen vi gikk var uansett fin. Har du lyst til å lese mer om Pilegrimsleden fra Drammen til Oslo kan du sjekke ut nettsiden Pilegrimsveien.

Høst i skogen og fargerike damer
Det tittes på kart og diskuteres. Når alle vet hvor vi er går vi videre.

I marka mellom Spikkestad og Asker går det opp og det går ned. Totalt fikk vi oss ca 500 høydemetere.

Noen er mer lokalkjent enn andre og peker og forteller hva vi ser. Sånt er gøy!

Det var relativt vått til tider. Her har stien blitt en elv.

Det var også tid til matpause.

Og ikke minst ble det tatt gruppebilde.

Ved Dikemark krysset vi veien før vi gikk inn i skogsområdet mot Vardåsen.

Dikemark

Ved Drengsrudvann skilte jeg lag med gruppa og gikk lysløypa tilbake til Gullhella stasjon.

Jutemyr – breddfull av vann etter mye regn

Hyggelig tur med både gamle og nye bekjentskaper en vakker høstdag ute i natur.

Takk for turen!

5 toppers tur i Vestmarka

DNT Asker Turlag og DNT Bærum Turlag samarrangerte søndag 7/5/3-toppers tur i Vestmarka. Jeg tok 5-toppers turen.

De to siste årene har disse turene vært arrangert med turledere og godt oppmøte. Grunnet koronaen ble det i år lagt opp til tur på egenhånd. Turlagene hadde vært ute og merket løypene godt, kar og turbeskrivelse kunne lastes ned eller printes ut så alt lå til rette for en fin dag i marka.

Jeg forsøkte å få med meg en turvenn eller to på turen, men fikk ingen napp. Enten ble det for tidlig, eller for langt, eller andre planer var lagt så da endte jeg opp med å gå alene.

Turen startet ved Franskleiv og gikk via Nedre Gupu og Furuholmen. På vei til Haveråsen gikk jeg forbi den idyllisk plasserte husmannsplassen Persbonn.

Første topp: Haveråsen 439 moh

Videre gikk turen via Buråsbonn og Butterudbonn. Ved Butterudbonn tok jeg en ørliten avstikker innom «Latinersteinen». Den er satt opp til minne om den første merkede stien i Vestmarka.

Etter Butterudbonn gitt turen rett østover til Grønland. Snek meg til et lite bilde her også – selvom Grønland strengt tatt var en del av 3-toppers turen.

Etter Grønland skulle jeg innom topp nummer to; Ringivollåsen og topp nummer tre; Sveltåsen. Begge disse toppene er uten utsikt til annet enn skog. Det måtte også bushes litt for å komme seg opp og ned. Takk for god merking!

2. og 3. topp: Ringivollåsen og Sveltåsen

Idylliske små tjern inni all skogen
Artig sopp jeg møtte på min vei gjennom marka

Nå begynte det å bli på tide med litt lunsj og flaks for meg skulle jeg innom Svartvannshytta.

Hytta ligger idyllisk til ved vakre Svartvann. Tid for kaffe, mat og utsikt til vakende fisk og vannliljer.

Svartvann
Turjente med favorittkoppen ❤

Med mat i kroppen og fornyet energi gikk turen videre til Røverkullåsen som var topp nummer fire. På denne toppen er det store gravrøyser som sies å være 3000 år gamle.

Topp nummer 4: Røverkullåsen

Må ha vært et flott sted for fjerne forfedre å bli lagt til hvile.

Mulig det var litt mindre trær her for 3000 år siden?

Så gjenstod bare Ramsåsen som var turen siste og femte topp. Fra Røverkullåsen fulgte jeg stien langs bekken ned til Risfjellkastet hvor jeg tok av mot sørvest og krysset bekken i Ursdalen ved Skoslitern.

Herfra går det trutt og jevnt oppover på en sti som går langs åsryggen og følger grensen for Ramsåsen naturreservat. På toppen av Ramsåsen er det flere fine utsiktspunkter mot Oslofjorden.

Utsikten fra Ramsåsen er unektelig ganske flott!

Topp nummer 5: Ramsåsen

Siste selfie for dagen:

Svett, litt sliten og veldig fornøyd med egen innsats.

På veien ned fra topp nr. 5 gikk jeg forbi Ramsåsstua, som ble brukt som skjulested under krigen av tvillingbrødrene Mathias og Thore Winsnes i 1944 til ut i mars 1945. Stua ble restaurert og gjenreist 1947/1948 av speidere fra Sandvika. I dag er stua registrert som krigsminnesmerke av Hjemmefrontmuseet. Mye spennende historie i Vestmarka!

Til slutt kom jeg ned til Haugsvollen som det skulle knytte seg en litt guffen historie til. Jeg måtte jo google og finne ut av den og her er hva jeg fant:

Om Peter Olsen, som ble husmann på Haugsvollen i 1844,
hefter det en grufull historie. Han drepte sin kone Anne Larsdatter fra Jammerdal med øks. Peter ble henrettet på Jongsåsen i 1847, og var den siste som ble halshugget i Bærum. (Bærum kommune).

Til slutt var det bare å følge blåmerket sti den siste biten tilbake til Franskleiv.

En fin dag i Vestmarka er over. Jeg er svett, litt møkkete, sliten og veldig fornøyd. Det har med andre ord vært en perfekt søndag!

Turen oppsummert: 21,26 km, 824 høydemetere, 5:03 timer.

Kyrkje-søndag i Sol og Gnistrende snø

Endelig en helt strålende dag i fjellet! Det er søndag og hjemreisedag – og da passer det alltid med en tur opp Kyrkja.

Is på vannet, men sol på himmelen
Her velger vi å sette på oss snøbrodder

Ettersom snøen ikke akkurat hadde smeltet helt bort fant vi ut at det var en god idé å bruke snø-brodder. De satt som et skudd og gjorde toppturen mye stødigere og mindre glatt enn fryktet. En i gruppa gikk for stegjern. Det var ingen ubetinget suksess på bart fjell.

På vei over Kyrkjeoksle
Fin utsikt mot Leirvassbu

Det klatres og klyves mot toppen. Luftig og fint!

Litt seriøs klyving må til
Opp dit skal vi!

På toppen av Kyrkja – 2023 moh!

Toppstøt-gjengen med den tradisjonelle topp-selfien

Jeg var veldig fornøyd med (høyde) psyken denne dagen. 2-3 dype magedrag og fokus på ett klyvetak av gangen gjorde susen. Plutselig var jeg på toppen. Euforisk!

Smørstabbtindene i bakgrunnen

Etter en tur på toppen smaker det fortreffelig med matpakke i sola. Dette er lunsjplasssen sin det!

Jens deler av sin geografikunnskap

Vel nede igjen var vi alle litt såre i diverse ledd og muskler – 3 dager på tur kjennes – men humøret var på topp!

Takk for nå Jotunheimen! Vi sees igjen i 2020.

For de spesielt interesserte var vi også på Kyrkja i 2018 – da i tåke og null utsikt på toppen, men null snø. Fin tur det også!

Sosialt samvær og strandrydding

Min mor ønsket seg sosialt samvær til fødselsdagen sin. Tur ble arrangert og vi stilte mannsterke opp for å ta del i gaven.

Turlederen informerer om veivalg før avgang (foto: Maria)

Turen jeg hadde planlagt hadde oppstart ved Kongsdelene Kirke i Hurum. Vi fulgte den blåmerkede Kyststien oppover bakkene fra kirken forbi Verpentjernene og derfra videre til Sandspollen.

Kongsdelene kirke
Verpentjernene
Sandspollen
Fin gjeng å ha med seg på tur! (foto: Maria)

Etter bukten innerst i Sandspollen gikk vi ut på odden ved navn Kinnartangen.

Helt ytterst på Kinnartangen fant vi en fin plass hvor vi spiste medbrakt lunsj. Det var først da jeg oppdaget at jeg hadde glemt halvparten av maten igjen hjemme i kjøleskapet. Når man har med seg en flokk sulte ungdommer på tur er det langt fra ideelt! Jeg hadde heldigvis tatt med meg en stor Julekake jeg bakte rundt juletider (naturlig nok) og som har ligget i frysen til nå. Heldigvis? Gjengen måtte i tenkeboksen på den uttalelsen. Baksten viste seg å være ekstremt tørr! Heldigvis er gjengen min positiv, så det skal mer til enn en kake som klistrer seg i ganen for å dempe stemningen. Godt vi hadde nok kaffe til å skylle den ned med. Det skal sies at det meste ble til festmat for måker.

Stien videre var kupert og så absolutt ikke for de med vondt for å bevege seg i terrenget. Barnevogner og rullator er heller ikke å anbefale på denne delen av turen.

Som en liten bisetning, og uten press av noe slag, ble turfølget informert om at jeg hadde poser i sekken og at de kunne plukke med seg litt søppel «hvis» de kom over noe. For en ivrig gjeng! Det gikk nærmest sport i å få med seg mest mulig og tur-tempoet dalte betraktelig. Søppel i fokus!

Ivrige søppelsankere
Alle bidrar
Noen tok rollen som oppsynsmann.

Etter Kinnartangen gikk turen helt ute ved kysten mot Nesset og Færgestad. Her hadde vi flott utsikt mot Oscarsborg festning og Drøbak.

Utsikt mot Oscarsborg Festning
Nesten vanskelig å slutte å plukke søppel når man har kommet så godt i gang.

Her ser dere resultatet av den iherdige søppelsankingen vår. Tror det var noen og enhver som syntes turen hadde fått en ekstra positiv dimensjon etter denne innsatsen.

Vi var glade vi fant søppelkasser på veien. MYE å bære helt tilbake til bilen og vi var tomme for poser å bære det i.

Etter Færgestad fikk vi oss en skikkelig motbakke opp mot Slottet som fikk syren til å sprette i diverse muskler. Ved Storsand tok vi inn på stien tilbake til Sandspollen, før vi fulgte i sporene våre tilbake til start.

Kart over turen
Blomster-Herman koser seg på tur.

Dette var en flott tur som virkelig kan anbefales! Terrenget var variert nok til å tilfredsstille alle deltagerne, det føltes godt å gjøre en innsats for miljøet, været var suverent og stemningen var god hele turen.

God påske!

Hilsen Heidi

Fotografer på denne turen var Maria Bakken Flagestad og jeg. Maria sine bilder er markert med «Foto: Maria».

Internasjonal søndagstur

For kort tid siden fikk jeg spørsmål om jeg ville være med som med-turleder på DNT Asker sin internasjonale søndagstur. Jeg svarte selvfølgelig ja uten å nøle. Ikke visste jeg hvor turen gikk, hvor lang den var eller hvem jeg skulle gå sammen med, men pytt sann. Sånt finner man tidsnok ut av. Vi skal ut på tur – det må jo bli bra!

Aktiv i Asker skriver de:

Som et ledd i turprosjektet «Sammen Til Topps» arrangerer vi internasjonale søndagsturer i Asker. Turene går på stier og grusveier til ulike steder i skogen eller ved sjøen i Asker-området. Noen ganger går turen innom et serveringssted / kafe der det er mulig å kjøpe noe å spise og drikke, og noen ganger spiser vi medbrakt mat og drikke ute. Kanskje fyrer vi bål. Turene varer 3-5 timer og går til fots hele året. Gratis deltakelse og åpent for alle!

Turleder Martha beskriver ruten vi skal gå for ivrige deltagere

På akkurat denne turen var det deltagere i «alle» aldre; fra 3 spreke gutter på 9 år til godt voksne damer som man av høflighet ikke sier noe om alderen til, men som var vel så spreke som 9 åringene. Deltagerne var fra India, Serbia, Irak og Norge – og felles for alle var turgleden.

Denne dagen gikk vi fra Sem Grendehus via Store Berg gård opp til Bergsåsen, som er Askers høyeste topp (459 moh.)

På toppen av Bergsåsen, ble det tid til en rast. Matpakker ble sammenlignet og delt med raushet. En indisk matpakke ser nemlig ikke akkurat ut som en norsk matpakke, men smakte minst like godt!

Selv om dagen var litt grå hadde vi utsikt over Oslofjorden
Se! Nå har jeg både DNT lue OG jakke!

Etter en pause på toppen av Bergsåsen gikk vi videre via Ellefsbonn til Tveitersetra og Halvorsenhytta. Strekket mellom Bergsåsen og Ellefsbonn går på umerkede stier er litt «utydelig». Bruker du turkart over Vestmarka skal du krysse over Kulpemyr og så gå på venstre siden av denne. Etter en stund går stien noen ganger parallelt med rødmerket løype helt ned til Storbonn. Her tar man til høyre inn på blåmerket sti og følger den helt til Halvorsenhytta. 

Halvorsenhytta

Etter en god rast på Halvorsenhytta gikk turen videre på stien ned til Semsvannet via Mobråtan og tilbake til Sem Grendehus. Turen ble totalt på 10,84 km og gikk i variert terreng.

Turen

Asker turlag reklamerer for sine internasjonale søndagsturer med følgene løfter:

På internasjonale søndagsturer får du:

  • En god anledning til å bli kjent med nye folk, både folk som er nye i Norge og folk som er «gamle» i Norge.
  • Møte hyggelige folk og snakke norsk.
  • Bli kjent med turmuligheter i Asker.
  • Lære om friluftsliv i Norge.
  • Møte mennesker fra andre land og Norge.
  • Fine naturopplevelser

Jeg vil si meg helt enig og kan ikke annet enn å anbefale å bli med neste gang Asker Turlag arrangerer internasjonal søndagstur. Veldig flinke turledere har de også. Hint hint!

Velkommen med ut på tur!

Hilsen Heidi