Kategoriarkiv: Dolomittene

Sommerferie i Dolomittene

En aktiv uke i Dolomittene er over. Inntrykkene har sunket inn, føtter har fått hvile og jeg sitter igjen med et smil om munnen og er ganske sikker på at dette går inn på topp-10 listen over fantastiske ferier! For å sitere en venninne «Dolomittene ass!»

Fjell og Daler

Dolomittene består av en rekke fjellgrupper adskilt av frodige daler. I løpet av vår ferie var vi innom Sassolungo, Odle-gruppen og Sella-massivet.

Ferien started med en rundtur rundt deler av Sassolungo før vi dagen etter gikk via ferrata «Oskar Shuster» opp til toppen av Sassopiatto/Plattkofel (2969 moh) i lyn, torden og haglebyger.

I Odlegruppen karret jeg meg utpsyket, skjelvende og frynsete opp til toppen av Sas Rigais (3025 moh.).

På det som skulle være en hviledag fikk jeg meg en tur opp på hver side av Val Gardena. Først en 5-6 km gåtur i Naturpark Puez-Geisler og så en 5-6 km gåtur i Seiser Alm for å få spist lunsj.

Naturpark Puez-Geisler

I Sella-massivet gikk vi først den letteste toppturen, som til gjengjelde var den høyeste toppen vi gikk opp; Piz Boè (3152 moh). På den siste hele vandredagen gikk vi en rundtur i Sella massivet.

På toppen rett over hodet mitt er dagens turmål; Piz Boé

På den aller siste dagen stod vi opp så fort vi kunne og nærmest løp ned fra fjellet. Klokken 11 lå vi nydusjet, skrubbet og med en drink i hånden ved bassenget på Hotel Alpenroyal og bare slappet av. Balanse i livet er viktig.

For deg som vil lese om de ulike turene

Jeg har skrevet litt mer i detalj om de ulike turene/toppene i disse blogg-innleggene. Mest bilder, litt tekst:

Tur-kamerater

Det aller, aller viktigste når man er på tur er å velge de fineste folkene å dra på tur med! Check!

Hyttene

Vi vekslet med å bo på fjellhytter i de ulike fjellgruppene og hotell i Ortisei, Val Gardenia. Sett i etterkant hadde vi nok ikke trengt å flytte på oss riktig så mye som vi gjorde, men det er ikke alltid like lett å planlegge på kartet hjemme i Norge når man ikke helt ser avstander og heller ikke har erfaring fra stedet. Vi har lært.

Den aller første hytten vi bodde på var Rifugio Carlo Valentini. Fantastisk fin beliggenhet og nydelig middag. Mager frokost.

Det mest gjestfrie stedet var nok «Refugio Tony Demetz» i Sassolungo. For å komme deg opp hit kan du ta en spektakulær 1-2 manns gondol som man må hoppe på og av!

Stedet med størst rom og den (nest beste frokosten) var hotellet i Ortisei; Classic Hotel am Stetteneck.

Hytta på toppen av Piz Boé – Rifugio Capanna Piz Fassa, var den med flottest utsikt, mest fnisete betjening, vakreste soloppgang og overraskende stort utvalg på menyen.

Piz Boé hütte var stedet med den aller dårligste frokosten, de verste sengene og den mest gniene betjeningen. Eieren var forsåvidt jovial og pratsom (på Tysk) mens kona var sur som sauerkraut (uansett språk).

Piz Boé Hütte

Men det er klart – å avslutte turen på Hotel Alpenroyal var jo prikken over i’en, toppen av luksus og kjentes nok ekstra godt etter flere dager uten muligheter for kroppsvask og god mat.

Kontanter

Et annet tips det er verdt å huske på; Ta med nok kontanter til å betale med på hyttene. Kortautomaten (der de i det hele tatt har det) fungerer sjelden pga dårlig dekning (ikke dekning på kontoen, men altså nett-tilgang). Det er relativt billig å bo på disse alpe-hyttene, men går gjerne litt mer penger enn man har tenkt seg på forhånd. Drikke er ikke inkludert i prisen. Hint, hint!

Mat

Et tips når du skal gå på tur i Dolomittene er å ha med litt mat hjemmefra. Det er ikke lagt opp til at man skal smøre matpakke på hyttene og det er sjelden man finner en hytte med lunsjservering akkurat når det passer. Dessuten er loffen du får til frokost på disse hyttene ikke helt hva vi nordmenn er vant til til frokost. Så – knekkebrød, havregryn, nøtter og annen nød-mat kan det være lurt å ta med seg hjemmefra.

Frokost…

Vær og klær

Dolomittene er kjent for sine ettermiddagsbyger så ikke glem regntøy i sekken! Jeg sverger også til samme oppakning som til fjellturer på sommeren i Norge. Ull og lag på lag. Det er ofte iskaldt om morgenen og i skyggen, men så fort sola får tak er det godt og varmt. Ull funker i alle temperaturer, tørker greit og lukter ikke.

Lyn, torden og hagl!

Oppsummert

Vi er IKKE ferdige med Dolomittene! Her er det mange flere fjell å bestige, daler å vandre i, natur som skal nytes og mil som skal gås. Vi kommer tilbake!

Vandring i månelandskap i Sella-massivet

Det siste fjell-massivet vi skulle utforske i denne runden var Sella-massivet.

Fra Wikipedia: Sela (ladinsk) eller Sella (italiensk og tysk) er en fjellgruppe sentralt i Dolomittene. Den ligger i de italienske regionene Trentino-Syd-Tirol og Veneto. Selas høyeste topp er Piz Boè (3152 moh.). Andre viktige topper er Cima Pisciadù (2986 moh.), Piz Beguz (2974 moh.) og Sas de Mesdi (2967 moh.).

Sela er et nesten rundt dolomittmassiv som hever seg med bratte fjellvegger og spisse tinder over de allerede høytliggende fjelldalene. 

Dag 1 – Opp til Piz Boé

Fra Sass Pordoi tok vi gondolen opp til toppen. Herfra skulle vi gå inn til hytta som ligger på Sella-massivets høyeste topp; Piz Boé.

Goldt landskap!
Gjengen er gira. Let’s go! (Kaldt å stå stille!)
Gjengen med Marmolada massivet i bakrunnen (høyeste fjellmassiv i Dolomittene).

Turen opp til toppen er enkel; 2,8 km og kun lett klyving et par steder. Den største utfordringen er kø. Dette er et populært turmål.

På toppen av Piz Boé, 3152 moh!

På toppen ble det tid for lunsj og avslapning for oss damene. Gutta hadde ikke ro i kroppen og la ut på travers-tur på egenhånd.

Lunsj

Rifugio Capanna Piz Fassa var hyggelig, hadde god mat og et fnisende vertskap. Føltes litt som om vi hadde krasjet hytteturen til en ungdomsgjeng, men det var hyggelig nok. Vi overnattet på denne hytta. Høyderekort for flere i gruppa.

Kveldståke

Dag 2 – Dagstur i månelandskap

Dagen startet på Rifugio Capanna Piz Fassa med en nydelig soloppgang. Tony var oppe fra 04.00 for å være sikker på å få den med seg. Soloppgangen var ikke før i 5-tiden.

Rett etter frokost bar det i vei til neste hytte; Rifugio Piz Boé.

På hytta tok vi en prat med verten som ga oss tips om tur for dagen. Etter en rask ompakking av sekk og skift til lettere antrekk gikk turen ut i månelandskapet. Her var det ikke veldig frodig!

Tilbake på hytta var det tid for lunsj og så venting på middag. Ikke så mye å gjøre på sånne hytter, så et tips er å huske Yatzy og kortstokk. Vi løste mitt kryssord i felleskap for å få tiden til å gå.

Dag 3 – Tilbake til dalen

Etter verdens kjipeste frokost gikk vi så fort vi kunne tilbake til gondolen som skulle ta oss ned i dalen. Vi var der i goood tid før den første turen gikk for dagen.

Frokost

Det hadde vært frost om natten og var fremdeles friskt da vi gikk avsted.

Is på alle pytter
I did it!

Senere på dagen…

Champagne-lunsj

Gourmet-middag

Som sagt – balanse i livet er viktig!

Gjennom Sassolungo-spirene – Via Ferrata Oskar Schuster

Gjengen med vertskapet Hr og Fru Demetz.

Vi startet tidlig på det som skulle bli en ganske så spennende dag i fjellet.

Oppi skråningen bak der skal vi. Litt skrått til høyre for Gorm sitt hode. Først skal mye grus og snø forseres.

Utstyr på!
Vi er i gang!

Så begynte det å regne….

Torden, lyn og hagl er ikke helt ideelle forhold når man er høyt til fjells og til alt overmål også er koblet fast til en jernwire. Ingen av oss var særlig høye i hatten når det stod på som verst, men det var ikke noe alternativ å bli i fjellet. Vi måtte opp for å komme ned. Det var bare å komme seg videre.

Kort opphold på toppen. Alle ville vekk fra jernkorset som det spraket rundt!

På vei ned fra fjellet tittet solen frem igjen og alt ble straks veldig mye hyggeligere.

I Rifigioen i bakgrunnne spiste vi en god lunsj og fikk skiftet til relativt tørt tøy før vi gikk videre. Da hadde det igjen begynt å pøs-regne. Glad jeg investerte i nytt regntøy før avreisen!

Vakkert også i regnvær
Frodig!

Helt greit å komme seg tilbake til bilen og kunne ta inn på hotell etter denne dagen. Hotellet var nok mindre fornøyd med at vi spylte alt av klær og sko i dusjen.

Surrealistisk natur og utpsyking opp Sass Rigais (3025 moh)

Odlemassivet er helt klart det vakreste området jeg har vært i. Fargene er så sterke og naturen så surrealistisk vakker at det er vanskelig å forstå at det ikke er photoshoppet alt sammen.

Dagens tur gikk fra toppen av Col Raiser gondolen.

  • Høydemetere ved start: 2107 moh
  • Sass Rigais: 3025 moh
  • Høydemetere: 918 m
  • Via ferrataen er estimert til «beginner/intermediate. Jeg er ikke enig. Synes den burde vært sikret bedre på noen veldig utsatte steder.

Følg stien 2B mot Sass Rigais til du kommer til et kryss med et skilt. Det ene peker til Sass Rigais Est og det andre til Sass Rigais Sud .

Det er mulig å gå begge veier, men vi hadde lest at det var enklest å gå mot klokka og ta Øst-ruten opp og så gå ned syd-ruten. Som tenkt så gjort.

Turstart

Se her da! Er det ikke helt ubeskrivelig vakkert!

Vi er ferdige med dalen og på vei opp til innsteget på selve klatreruten.

Så mange vakre steiner! Denne var dessverre for stor til å putte i sekken og ta med hjem, men gjett om jeg gjerne ville!

Når man går og ser ned kan man oppdage mye fint! Krystaller inne i steinen!

Det strammer seg til! I det vi kommer opp på kanten hører vi suset fra vinden som kommer opp fra dalen ca 200 meter lenger ned. Ikke gå ut på kanten!

Uegh! 200 meter rett ned over kanten der!
Fremdeles ganske optimistisk stemning

Klyvingen og via ferrata partiet har begynt.

Underveis var det flere partier jeg følte meg særdeles ukomfortabel med! Flere steder var det null mulighet for sikring, skrå grus- og snø partier hvor man lett ( i mitt hodet i det minste) kunne rutsje utfor og ikke stoppe før man var nede i dalen. Total utpsyking og frynsete nerver! Ingen god dag for Bakken.

Løs grus og rett i dalen…

Men jeg kom meg opp. Litt tom, litt skjelven og litt gruende for nedturen. De andre var ganske så oppesen.

Jeg fant det tryggest å bli sittende mest mulig på toppen.

Vi skal ned også. Ned tar like lang tid som opp når man må krabbe baklengs og passe på hvert skritt man tar. Turleder Tony var bare litt stresset for at vi ikke skulle rekke siste gondol ned igjen.

Tony er LITT oppgitt over at jeg ikke bare kan «ta meg sammen».

Nede i dalen igjen.

En liten matbit i pittoreske omgivelser.

Til tross for litt dårlig psyke denne dagen var vi alle (til slutt) enige om at det hadde vært en fin tur!

Rundtur Sassolungo

Den første dagen i Dolomittene ble vi anbefalt å ta en rundtur rundt Sassolungo for å aklimatisere oss litt (vi beveget oss stort sett i mellom 2000 moh og 3000 moh) og bare nyte omgivelsene. Som anbefalt, så gjort.

Denne festlige gondolen skulle vi ta opp i Sassolungo området. Du får hjelp av to strenge herrer til å hoppe ombord – for du må faktisk hoppe på i fart! Har du sekk får du gondolen alene og der henger du og dingler mens du blir ført til topps. Avstigningen får du også hjelp til av to menn. Det må hoppes ut også!

På vei til topps!

Vandreturen har begynt. Vi fulgte «526» hele veien rundt.

Det smøres under t-shorten. Noen har forventninger om å kunne gå i bar overkropp ganske snart.
Mektige omgivelser

Tid for lunsjpause.

Natten ble tilbrakt på Rifugio Toni Demetz oppe i Sassolungo. Vi fikk med oss en vakker solnedgang.

Gjengen er klar for hva det skal være!