Blåtur 2021 for venninnegjengen gikk til vakre Lofoten. Turlederne Trine og undertegnede hadde, med veldig god hjelp fra Turbobla Adventure, laget et aktivt og tettpakket program for helgen. Jentene var gira som bare det og forventningene var skyhøye.
Vi ble innlosjert i en flott rorbu hos Hattvika Lodge og etter en kjapp utpakking og omkledning til ledig og lekkert ulltøy inntok de fleste av oss en sjøsyketablett – bare sånn for sikkerhets skyld. Kjedelig å begynne blåturen vi alle hadde drømt om så lenge med å henge over ripa og mate fiskene.
Vi ble ikledd kledelige flytedrakter og stod klare i god tid før skipperen på fiskeskøyta «Sira» hentet oss på kaia – rett utenfor rorbua. Luksus!

Været var strålende, humøret likeså på bølgene blå.







Fiskelykke var ikke like strålende, men ingen sure miner ble oppdaget. Vi fikk hverandre på kroken og var godt fornøyd med det.

Men så – Eureka! Lorrie fikk napp!
Opp av havet dro hun en nydelig sei. Vi andre øynet håp og fantaserte om hvordan vi skulle få med oss all fisken hjem. Noe skulle selvføgelig spises til middag dagen etter – det sa seg selv, men resten? Hva skulle vi gjøre med alt sammen? Det viste seg å være unødvendige bekymringer. Det ble med seien til Lorrie – som vi alle tok som en felles liten seier. VI fikk fisk!

Skipper Kristoffer flyttet oss fra grunne til grunne i håp om å lokalisere mer fisk. Men akk. Sola skinte på veninnegjengen, naturen var vakker, sjøsprøyten dusjet over oss og smilene gikk nesten rund. Ingen, absolutt ingen klaget over manglende fiskelykke.
En nydelig ettermiddag på Lofotfiske var slutt og skipper Kristoffer kunne røpe at vi hadde hatt flaks som fikk den ene seien. Det var allment kjent at det var «svart hav» for tiden. Feil temperatur på vannet visstnok og ingen ting i veien med fisketeknikken vår. Naturligvis.

Dagen etter måtte vi innom Joker i Henningsvær og kjøpe frossenfisk til fiskesuppa.
Relaterte innlegg:
Abonner på bloggen:
4 tanker om “Lofotfiske”