Takket være en god dose fleksibilitet og positivitet fikk vi oss en herlig kveldstur i skogen.

Vi hadde en plan om tur med overnatting i hengekøye. Den planen ble det av ulike årsaker ikke noe av. I stedet ble det middagstur i det fri til min barndoms tumleplass på toppen av Vardåsen.

Marija og jeg startet turen fra Gullhella stasjon og gikk blåmerket sti til toppen av Vardåsen i Asker. Herfra tok vi av stien og gikk langs Vardetjern til vi kom til leirplassen jeg hadde sett meg ut. Solen var allerede på vei ned da vi rigget oss til.

Stillheten senket seg, tursnapsen ble delt ut, bålet ble tent og Marija satt i gang med å lage middag til oss på primusen.

Ettersom det hadde regnet tett i det siste måtte vi satse på medbrakt ved til bålet. Sekken var 15 kilo tung på vei opp. Det var verdt strevet. Jeg elsker å sitte ved et bål. Praten går fint rundt et bål. Maten smaker ekstra godt ved et bål. Bål lukter godt og er velegnet til å finne ro rundt. I tillegg varmer det naturligvis.

Etter en middag med herlige pizzasnurrer ble det eplekake med vaniljesaus til dessert. Ingenting å si på menyen på denne turen.

Så satt vi der mens mørket senket seg og stjernene ble klarer og klarere på nattehimlen over oss. Vardetjern lå der stille og mørkt uten en krusning og vi var to lykkelige damer på tur.

Når vi ikke hadde mer tørr ved igjen og bålet var brent helt ned, pakket vi motvillig sammen sakene og vendte nesen hjemover.

Vi lurte litt på hvorfor vi ikke bare hadde tatt med oss hengekøyene, men akk. Det kommer flere anledninger.

På hjemveien gikk vi enkleste vei – ned Vardåsen slalåmbakke. Utsikten fra toppen er vakker. Oslo med omegn ligger der som et smykke og glitrer i natten. Hodelyktene ble slått av for full effekt.

En nydelig kveld ute i naturen var over og ingen av oss angret det spor for at vi hadde tatt turen.

Takk for turen!