Vi kjørte fra Kandy tidlig på morgenen. Det er søndag og herlig lite trafikk. Guiden min kunne fortelle at 90% av veiene i Sri Lanka er av god kvalitet. Alle veiene måtte utbedres etter den 30 år lange borgerkrigen som først ble avsluttet i 2009. Synes de har vært effektive jeg, sammenlignet med andre land som bruker 10 år på å sette ned en komittee som skal vurdere om veien skal bygges.

Første stopp for dagen var en krydder- og urtehage i Matale. Krydder-guiden snakker ganske dårlig engelsk, men han gjentar villig til jeg forstår sånn nesten. Jeg har også blitt relativ god til å late som om jeg skjønner, og ikke minst le når kommunikasjonen går i ball. Vennlige er de uansett.

Vi går igjennom hagen hvor han peker på busker og trær, forteller hva de er og hva de kan brukes til. Noe er bare godt å spise, noe har helbredende eller lindrende effekt, og noe gjør deg hårløs og vakrere.  Tiltroen til naturmedisin er utbredt på Sri Lanka så jeg ler ikke. Bare lytter og nikker og tar mentale notater.

Jeg får litt balsam her og litt olje der og lukter snart en salig blanding av det meste som finnes i hagen.

Så får jeg se hvordan de lager curry-krydder mens jeg drikker en kopp urtete søtet med vanilje. Den er god! Guiden ramsler opp alle krydderne som skal med i en curry og jeg forsøker å huske. Tar bilder for å bedre hukommelsen.

Neste stoppested er et arsenal av oljer og balsamer. Før jeg vet ordet av det har han tatt et «før» bilde av meg og så smøres fjeset mitt inn med noe som skal fjerne det meste og gjøre meg ung og vakker. Etter-bilde blir også tatt. Kan noen se forskjell?

Videre lurer han på om jeg ikke tilfeldigvis har vondt i nakken, skuldrene eller kanskje leggene? Nakken og skuldrene, sier jeg før jeg blir strippet for sjal, klokke og fri vilje. Hans unge hjelper, som går i Sri Lankisk masørlære (så vidt jeg kunne skjønne), men som etter min mening er fullt utlært, gir meg så en «gratis» massasje av de nevnte kroppsdeler, samt armer og hodebunn. Jeg lukter nå himmels og føler meg likedan. Her kom jeg for å se på krydder og ender opp med å få denne trakteringen! Sri Lanka fortsetter med å by på overraskelser. 

Jeg måtte da selvfølgelig kjøpe litt remedier til hjemmebruk. Det sier seg jo selv. Litt skal de har for jobben.

Neste stopp var et verksted hvor de driver med treskjæring. Her fikk jeg en grundig innføring i de ulike tresortene de har på Sri Lanka og hva de brukes til. I tillegg demonstrerte han bruken av naturlige fargestoffer de som oftes benytter når de skal male masker og andre ting. Utrolig fasinerende hva man kan få til med helt naturlige ingredisener.

Jeg ble ledet innover i lokalet og fikk se treskjærere i arbeid – og selvfølgelig hele sortimentet av ting jeg kunne kjøpe.

De lager ting på bestilling og sender også til Norge. Til alt overmål fikk jeg se ordrene til flere nordmenn, hvorav 2 bor i Bergen. GDPR har ikke kommet til Sri Lanka.

Jeg hadde veldig lyst på en kjempediger elefant på vel en meter, som jeg tror kunne passet veldig godt hjemme hos oss, men ettersom kofferten allerede er full ble det kun en liten en.

Etter dette gikk turen videre til Dambulla og et buddistisk grottetempel som går under navnet «Golden Tempel of Dambulla». Tempelet har stått på Unesco’s verdensarvliste siden 1991.

For å komme opp til tempelet må man klatre opp en bratt steintrapp hvor trappetrinnene delvis er hugget rett inn i et flott svaparti. Oppturen er på ca 100 høydemetere. Jeg fikk beskjed fra min venn Garmin om at jeg hadde nådd dagens trappemål sånn ca halvveis opp.

Tempelet er bygget i en gigantisk grotte i fjellet og er nå delt opp i 5 ulike kammere. I tillegg skal det finnes over 80 dokumenterte andre grotter i området (som munkene i sin tid bodde i). Dette tempelet stammer fra år 103 f. Kr. og har noen helt utrolige malerier av både religiøs og sekulær art på vegger og tak. Veggmaleriene stammer fra mellom det 2. århundre f. Kr. til 18. århundre e. Kr. og dekker et areale på 2100 kvadratmeter! Noen av dem har ikke vært rørt siden de ble laget, andre har blitt littegrann pusset opp gjennom årenes løp. Hvordan er det mulig at disse maleriene fremdeles holder seg?

I tillegg er det en mengde (kan det ha vært så mange som 150?) buddhastatuer i tempelet. Buddha poserer i ulike stillinger og har alltid «kronen» av opphøydhet over hodet. Tegnet på at han har nådd nirvana.

Den største av dem «Reclining Buddha» er 14 meter lang, hugget ut i ett stykke og er en del av selve grotten. Jeg er imponert! Jeg har nå også lært å se forskjell på de ulike gestene Buddha gjør med hendene samt om statuene av liggende Buddhaer viser han som hvilende eller død. Helt klart noe jeg skal dra frem i sosiale sammenhenger fremover.

Vi er nå kommet til Sigiriya som er en liten landsby. Den eneste aktiviteten utenfor hotellet er å gå litt frem og tilbake langs hovedgaten. Jeg fikk streng beskjed om å ikke gå inn på småveier. Der kan det rusle elefanter. Kult! Det nærmer seg tid for safari. »

PS: En liten dramatisk historie sånn på tampen:

Han her fikk fullstendig panikk da han så meg sitte i resepsjonen og blogge. Så redd ble han at han kastet seg hals over hodet utfor kanten, landet på rygget og ble lettere svimeslått. Etterpå ble det igang satt leteaksjon etter han. Det var tydeligvis ikke meningen at han skulle stikke av på den måten. Så – for å ikke skremme flere av de innfødte logger jeg nå av.

Takk for i dag!