Dagen i dag begynte med mat og sluttet med mat og midt i mellom hadde jeg en vandretur i fjellkjeden Knuckles som også inkluderte mat.

Språk og kommunikasjon kan være vanskelig. Det jeg trodde var et kokkekurs som startet kl. 06.30 om morgenen, viste seg å være en demonstrasjon av hvordan kokken på hotellet laget en rett.

Det var gøy å følge med på og det eneste jeg trengte å gjøre var å nikke og smile, fortelle hvilket land jeg kommer fra og ta bilder.

Retten, en typisk middagsrett sett med norske øyne og som det føles litt underlig å innta kl. 07.00, ble veldig god! Kokken ble også bare mildt skuffet da jeg ikke syntes den var for sterk. Takk for den sakte, men sikre økningen av min toleranse for chili, Tony!

Etter frokost kjørte Ruwinda og jeg fra Kandy til Knuckles Fjellkjeden hvor jeg skulle gå en vandretur. Turen dit tok ca 2,5 timer på ganske så spennende veier. Igjen takker jeg og bukker min eminente sjåfør-guide for at det er han som har kjøre-jobben og ikke jeg.

Knuckles Fjellkjeden dekker et areal på omkring 230 km2. Fjellmassivet ligner en knyttet hånd med fem knoker, herav navnet. Fjellene, som ofte er omhyllet av tåke, er hjemsted for et variert plante- og dyreliv, og noen av artene er endemiske for dette området (asiatours.com)

Vel fremme møter jeg min vandreguide. La oss kalle han Wasine. Når Wasine ikke har turister han følger rundt er han bonde og dyrker ris og grønnsaker i dalen og åssidene vi nå stod i.

Det er omtrent 34 varmegrader når vi starter turen og en frisk vind blåser. Vinden er imidlertid like varm som lufta så den avkjøler ikke. Vi vandre over knusktørre rismarker som har fått mye mindre vann en normalt. Bonden Wasine krysser nå fingrene for at regntiden kommer tidlig slik at de får risen til å vokse. Sri Lanka merker også til endringene i klimaet og liker det slettes ikke.

Videre gikk stien inn i skogen langs mer enn mindre tørre vanningskanaler.

Det er svalere inne i skyggen under trærne. Vi ser sommerfugler, vakre blomster og hører fuglene skvatre og synge på fremmed mål. Så plutselig et rop fra en Sambar (hjortedyr) og så et tilsvar fra den andre siden av dalen. Wasine forteller om planter og dyr og jeg prøver å huske så mye som mulig.

Vi krysser flere nesten knusktørre elveleier før det plutselig åpenbarer seg et lite basseng midt i elven. Jeg ser små fisk svømme rundt og kommenterer dette til guiden. «Ta av deg på bena» sier han. «Nå er det tid for fiske-spa!» Jeg ser på han med store øyne. Tuller han nå eller?! Neida, han tuller ikke. I stedet finner han det beste stedet for meg å sitte og lar meg så være i fred.

Dette var magisk! Min første fiske-spa opplevelse og den får jeg midt i skogen på Sri Lanka! Dette var en veldig uventet og særdeles festlig opplevelse.

Fiskene stimet til og ordnet opp, mens jeg satt der og fniste og observerte. Veldig gøy! Hvor lenge kan man sittte sånn? Jeg avsluttet når føttene mine begynte å se litt hvite og skrukkete ut. Nå manglet det bare et nytt strøk neglelakk, men det kunne ikke vandre-guiden hjelpe meg med.

• 

Vandringen tok oss gjennom flere små landsbyer.

• 

• 

• 

I en av dem stoppet vi for lunsj hos kameraten til guiden og hans kone.

Det var den smilende kona som hadde laget, og som serverte maten. Mannen måtte gjøre noe og ble borte. Jeg fikk servert ris, jackfruit beans curry, linsestuing, bananblomster, egg og papadum. Jackfruit beans stuingen og bananblomstene var helt klart favoritter.

• 

• 

Etter den velsmakende lunsjen gikk vi det siste stykket tilbake til start. Bratte bakker og stekende varmt, men veldig fornøyd med ekspedisjonen.

Turen tilbake til Kandy bød på mer observering av halsbrekkende bilkjøring.

Bildet over illustrerer en slik situasjon hvor det kommer busser i begge retninger, veien er hullete og bred nok kun til en buss, krappe svinger, løs veiskulder. Ja, dere skjønner tegningen. Det morsomme her var at det på det verste stedet langs denne veien hadde plassert seg en selger av rang. Når kaos oppstod stoppet kameraten hans trafikken og hjalp til med å dirigere, mens vår venn betjente kundene som kom pilende ut fra de ventende bussene for å handle. De hadde lyst på noe godt – han hadde godt å selge. Sjelden har jeg sett en mann smile så bredt. Han der kommer til å gjøre det stort! Han som hadde plassert seg rett rundt neste sving der trafikken gikk fint suste alle forbi.

Det mest overraskende denne dagen – en elefant midt i trafikken!

Nå sitter jeg med bena opp og lurer på om baren er åpen i dag. I går var den nemlig stengt fordi det var helligdag. «Finn deg noe i minibaren» fikk jeg beskjed om. Så nøden var jeg ikke. Men i dag…

Jeg skrev at innlegget også skulle slutte med mat, men det ble en drink i stedet.

Fortsettelse følger!