Sommeren 2019 har jeg gått flere via ferrataer enn noen gang før. Ikke så rart med tanke på at jeg kun har gått én tidligere; Synshorn på Beitostølen.

I Åndalsnes har de nå 2 ulike via ferrataer; Introveggen og Vestveggen. Vi begynte med Introveggen (grad B) som var komfortabel og grei. Bittelitt luftig et par steder, men veldig overkommelig for de fleste vil jeg tro. Vestveggen var litt annerledes kan man si.

Først etter at vi hadde gått den leste jeg beskrivelsen av den. Burde muligens ha gjort det før jeg la i vei, men kanskje var det til det beste at jeg ikke gjorde det. Hadde nok ikke forsøkt meg da!

Her er en liten film som oppsummerer klatreturen:

I tillegg til det Norsk Tindesenter skriver på siden sin synes jeg den var veldig tung for armene. Flere overhengende partier gjorde turen slitsom i tillegg til luftig, men vi kom opp alle sammen!

Vestveggen – ikke for pyser
Vestveggen er en lengre og mye mer utfordrende klatretur på 5-6 timer til toppen av Nesaksla. Belønningen er en utsikt som er så vakker at den kan ta pusten fra deg, i tillegg til en deilig mestringsfølelse og adrenalinrus.  

Dette er turen for deg som søker spenning, liker å utfordre deg selv, er i over gjennomsnittet god form og mestrer ferdsel i bratt terreng. I løpet av turen bestiger du flere luftige partier og fritthengende broer. 

Tidligere erfaring fra klatring er en fordel. Turen er ikke egnet for personer med høydeskrekk. Ruten er gradert til vanskelighetsgrad D på den internasjonal via ferrata skalaen.

Norsk Tindesenter

Anbefales dersom du vil dytte deg selv ut av komfortsonen!

PS: Det er faktisk 2 steder i ruta hvor man har mulighet til å pingle ut skulle det skjære seg helt, men ellers er regelen at har du startet må du fullføre. Å måtte bli hentet med helikopter er litt pinlig.