En aktiv uke i Dolomittene er over. Inntrykkene har sunket inn, føtter har fått hvile og jeg sitter igjen med et smil om munnen og er ganske sikker på at dette går inn på topp-10 listen over fantastiske ferier! For å sitere en venninne «Dolomittene ass!»
Fjell og Daler
Dolomittene består av en rekke fjellgrupper adskilt av frodige daler. I løpet av vår ferie var vi innom Sassolungo, Odle-gruppen og Sella-massivet.
Ferien started med en rundtur rundt deler av Sassolungo før vi dagen etter gikk via ferrata «Oskar Shuster» opp til toppen av Sassopiatto/Plattkofel (2969 moh) i lyn, torden og haglebyger.
I Odlegruppen karret jeg meg utpsyket, skjelvende og frynsete opp til toppen av Sas Rigais (3025 moh.).
På det som skulle være en hviledag fikk jeg meg en tur opp på hver side av Val Gardena. Først en 5-6 km gåtur i Naturpark Puez-Geisler og så en 5-6 km gåtur i Seiser Alm for å få spist lunsj.
I Sella-massivet gikk vi først den letteste toppturen, som til gjengjelde var den høyeste toppen vi gikk opp; Piz Boè (3152 moh). På den siste hele vandredagen gikk vi en rundtur i Sella massivet.
På den aller siste dagen stod vi opp så fort vi kunne og nærmest løp ned fra fjellet. Klokken 11 lå vi nydusjet, skrubbet og med en drink i hånden ved bassenget på Hotel Alpenroyal og bare slappet av. Balanse i livet er viktig.
For deg som vil lese om de ulike turene
Jeg har skrevet litt mer i detalj om de ulike turene/toppene i disse blogg-innleggene. Mest bilder, litt tekst:
- Rundtur Sassolungo
- Gjennom Sassolungo-spirene – Via Ferrata Oskar Schuster
- Surrealistisk natur og utpsyking opp Sass Rigais (3025moh)
- Vandring i månelandskap i Sella-massivet
Tur-kamerater
Det aller, aller viktigste når man er på tur er å velge de fineste folkene å dra på tur med! Check!
Hyttene
Vi vekslet med å bo på fjellhytter i de ulike fjellgruppene og hotell i Ortisei, Val Gardenia. Sett i etterkant hadde vi nok ikke trengt å flytte på oss riktig så mye som vi gjorde, men det er ikke alltid like lett å planlegge på kartet hjemme i Norge når man ikke helt ser avstander og heller ikke har erfaring fra stedet. Vi har lært.
Den aller første hytten vi bodde på var Rifugio Carlo Valentini. Fantastisk fin beliggenhet og nydelig middag. Mager frokost.
Utsikten fra hotellrommet 
Det mest gjestfrie stedet var nok «Refugio Tony Demetz» i Sassolungo. For å komme deg opp hit kan du ta en spektakulær 1-2 manns gondol som man må hoppe på og av!
Hytta ligger der gondolbanen ender
Stedet med størst rom og den (nest beste frokosten) var hotellet i Ortisei; Classic Hotel am Stetteneck.
Hytta på toppen av Piz Boé – Rifugio Capanna Piz Fassa, var den med flottest utsikt, mest fnisete betjening, vakreste soloppgang og overraskende stort utvalg på menyen.
Piz Boé hütte var stedet med den aller dårligste frokosten, de verste sengene og den mest gniene betjeningen. Eieren var forsåvidt jovial og pratsom (på Tysk) mens kona var sur som sauerkraut (uansett språk).
Men det er klart – å avslutte turen på Hotel Alpenroyal var jo prikken over i’en, toppen av luksus og kjentes nok ekstra godt etter flere dager uten muligheter for kroppsvask og god mat.
Champagne til lunsj er sjelden feil 
Skyfri himmel, sol på hele kroppen og betjening som duller er digg!
Kontanter
Et annet tips det er verdt å huske på; Ta med nok kontanter til å betale med på hyttene. Kortautomaten (der de i det hele tatt har det) fungerer sjelden pga dårlig dekning (ikke dekning på kontoen, men altså nett-tilgang). Det er relativt billig å bo på disse alpe-hyttene, men går gjerne litt mer penger enn man har tenkt seg på forhånd. Drikke er ikke inkludert i prisen. Hint, hint!
Mat
Et tips når du skal gå på tur i Dolomittene er å ha med litt mat hjemmefra. Det er ikke lagt opp til at man skal smøre matpakke på hyttene og det er sjelden man finner en hytte med lunsjservering akkurat når det passer. Dessuten er loffen du får til frokost på disse hyttene ikke helt hva vi nordmenn er vant til til frokost. Så – knekkebrød, havregryn, nøtter og annen nød-mat kan det være lurt å ta med seg hjemmefra.
Vær og klær
Dolomittene er kjent for sine ettermiddagsbyger så ikke glem regntøy i sekken! Jeg sverger også til samme oppakning som til fjellturer på sommeren i Norge. Ull og lag på lag. Det er ofte iskaldt om morgenen og i skyggen, men så fort sola får tak er det godt og varmt. Ull funker i alle temperaturer, tørker greit og lukter ikke.
Oppsummert
Vi er IKKE ferdige med Dolomittene! Her er det mange flere fjell å bestige, daler å vandre i, natur som skal nytes og mil som skal gås. Vi kommer tilbake!
Team KavliBakken 