Med flagget til topps!

En drøm jeg har hatt i mange år gikk i oppfyllelse 17. mai 2019. Jeg fikk stå på toppen av Norge og veive med flagget mitt på selveste nasjonaldagen!

Vel fremme ved Juvasshytta gjør vi oss klare til avmarsj. Galdhøpiggen kan skimtes i bakgrunnen.

Vi valgte å gå turen fra Juvasshytta som er den letteste veien til Norges høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh). Turen opp er på ca 5 km og i underkant av 700 høydemeter. For å krysse Styggebreen må man om sommeren ha guide og gå i tau om man ikke selv er bre-kyndig. Om vinteren – eller for eksempel på 17. mai 2019 – er ikke det nødvendig. Sjekk uansett med lokalkjente før du begir deg avgårde på egenhånd. Det kan være sprekker som er nye av året.

I fint driv mot toppen

Vi var 7 personer i gruppa vår. 2 på langrennsski, 3 på fjell ski og 2 på randonee ski. Alle varianter fungerte like fint. Vi som slet med oss det noe tyngre rando-utstyret oppover fikk belønningen på nedturen. Vi var nede 30 minutter før de andre.

Gnagsår pause
over Styggebreen
Fornøyde gutter
Vi er ikke alene
Styggebreen ikke har fått navnet sitt fordi den ikke er pen å se på, men fordi «stygg» betyr farlig på dialek  

Rando-gjengen (les: Tony og jeg) valgte å gå på ski helt til toppen, mens de andre satt igjen skiene ved kanten av breen. Ingen forskjell på tidsbruk. Vi var alle oppe på 2t og 15 min. Sånn ca.

700 høydemetere og vi er på toppen
Så vakkert at hjertet holder på å hoppe ut av brystet!
Hytta på toppen, mennesker og vakre fjell

På toppen var det veldig god stemning! Nasjonalsangen ble sunget 2 ganger – den ene gangen akkompagnert av en trompetspiller. Det var folk i bunad, med dress, i nikkers og lusekofte og i sukkertøyfargede gortex klær. Det ble skålet i Champagne, spist sjokoladekake, nistemat, kransekake og grillmat. Det ble ropt 3 x 3 hurra! Det vil si, akkurat det gikk ikke så veldig bra, men vi skal alle ha for forsøket. Vanskelig å bli helt synkronisert i høyden.

Godt humør over hele linja, sola strålte og landet vårt er så uendelig vakkert!

Jotunheimen
Team KavliBakken i strålende humør

Etter en god og lang pause-feiring på toppen av Norge dro vi nedover igjen. Turen ned (for oss rando-folk) tok 25 minutter. Grei skuring over breen med snø helt frem til Juvasshytta – selv om det begynte å bli litt glissent med snø noen steder.

På vei tilbake til Juvasshytta
fra Team KavliBakken

Det er noe helt spesielt når man har gått og tenkt på noe lenge, drømt om det og så endelig få drømmen oppfylt. Drømmen om å stå på en topp – og da helst Norges høyeste – på selveste nasjonaldagen har vært en av mine drømmer. Nå er den oppfylt og det til terningkast 6. Jeg gliser av takknemlighet og glede!

Hipp hipp hipp Hurra for Norge!

Galdhøppiggen 2469 moh 17. mai 2019

Fjellmedisinkurs

Jeg har vært på kurs i Fjellmedisin for turledere. Intenst, lærerikt, morsomt og ekstremt nyttig. Vil lære mer!

På dette 15 timers kurset for turledere i DNT skulle vi blant annet «lære tiltak for å ivareta hele gruppa og samtidig stabilisere pasienten med enkle tiltak». Høres lett ut? Det er ikke det.

Vi begynte med utetime

Instruktøren vår David Rohrmüller fra Rohrmüller Medical (paramedic og sykepleier med bakgrunn fra fjellredning) var utrolig kunnskapsrik, en god pedagog og veldig tålmodig. Det ble mange, mange spørsmål, digresjoner og historier i alle retninger. Veldig spennende og lærerikt å høre om andres opplevelser og erfaringer, og ikke minst hvordan de hadde håndtert de ulike situasjonene.

I beskrivelsen av kurset står det hva vi skulle igjennom i løpet av helgen:

  • Kontakt med omverden: Nødnummer/AMK, bruk av andre metoder. Hva gjør du når du ikke har dekning?
  • Standardisert pasientundersøkelse som gir kursdeltaker en metode som kan anvendes på alle slags pasienter
  • Håndtering av bevisstløs pasient, stabilisering ved nakkeskader
  • Teoretisk og praktisk gjennomgang av hjerte-lunge-redning: Hva skjer ved et hjertestans?
  • Sykdommer og skader som man kan forvente på tur og i fjellterreng. Hva kan gjøres før helsepersonell tar over?
  • Innføring i bandasjering, spjelking, leiring. Forflytning av pasienter
  • Hva bør man ha med på tur?
  • Ledelse av grupper i krise / på et skadested, psykisk førstehjelp
  • Mange praktiske momenter som innøver det kursdeltakeren lærer i teori

Det ble unektelig 2 intense dager!

En viktig ting har jeg lært; det er imponerende hva man kan gjøre med et trekanttørkle!


Jeg skal sporenstreks gå til innkjøp av flere trekanttørkler.

Dag 2 skulle teori omsettes til praksis. Hvordan flytter du på skadede – uten (helst) å skade de mer? Overraskende vanskelig spør du meg, men veldig nyttig å ha forsøkt det i en ufarlig setting.

Å bære noen i en vindsekk er både tungt og ustabilt! (foto: Tess Erngren)

Vi hadde også flere caser hvor vi byttet på å være pasienter, førstehjelpere og observatører. Det er sannelig mye rart man gjør i en slik situasjon som man etterpå tenker at «himmel og hav gjorde jeg det!?» eller «hvorfor ringte jeg egentlig ikke til AMK med en gang?». Å holde hodet kaldt i en stresset situasjon er avgjørende! Håpet er at noe av dette dukker opp i hodet automatisk dersom uhellet en dag skulle være ute.

Turleder forsøker å få kontakt med pasienten
Observasjons-gruppa koser seg med kaffe i solen
Turleder kartlegger symptomer. Er det tegn på hjerteinfarkt?
Samling av pasienter. Denne gjengen ble godt tatt vare på!

Jeg må bare få si takk til kursholder David som gjorde en strålende innsats. En stor takk også til mine med-kursdeltagere som ga av seg selv, spilte roller, lekte og gjorde helgen til en morsom og lærerik opplevelse. Dette ga mersmak! Jeg må nå lese notater, repetere og øve. Høres!

Turleder som nå drømmer om en karrière innen fjellmedisin.