Steindalsnosi (2025 moh) til Fannaråki (2068 moh)

Fredagens tur ble foreslått av min kjære.  Vi skulle gå opp Steindalsnosi, så over til Fannaråki, og ned til Turtagrø. Det var først når vi stod på toppen av Fannaråki at han pustet lettet ut. Mannen skjuler nervøsitet godt – det skal han ha.

kart

 

Ettersom vi ikke skulle gå en rundtur, men mer enn u-formet tur måtte vi bruke to biler. Den ene ble plassert i nærheten av Turtagrø, den andre ble parkert ved Sognefjellsveien (se grønn markering på kartet over).

Turen opp Steindalsnosi har vi også tatt på vinterføre (se her for inspirasjon til en flott vintertur). Da kjører man ned fra toppen innerst i «skåla» der man faktisk også nå kan se snø.

Etter den første bakken opp fra bilen, som for meg var en litt brå start på morgenkvisten (denne kroppen liker det bedre når jeg kan varme opp i flatt terreng et par timers tid), var det fint og lett å gå over ryggen – til vi igjen skulle oppover. Det var relativt fin ur oppover. Ganske så stabil og grei å gå i. Godt med varder var det også.

dsc02846
Gutta i fint driv oppover mot toppen av Steindalsnosi
dsc05355
Frisk og sunn ungdom i fjellet
dsc02848
Spreke tur- og alltid-venninne Hilde – nesten på toppen

Jeg må bare si det; SUKK! Norge er så vakkert at jeg blir helt skjelven i beina! Til tross for mye stein som kan være krevende å gå i er det å skue utover landskapet, særlig når man kommer opp i høyden, magisk. Det gir en uendelig ro i sjela. Stillhet. Fjell så langt man kan se, frisk luft, ro. Ren magi.

dsc02853
«No ser eg atter slike fjell og dalar»…

Så var vi der. Steindalsnosi 2025 moh.

40684395_10160749516875564_1365529386555539456_o
På toppen av Steindalsnosi 2025 moh

Det var litt surt på toppen, så etter et hastig inntak av mine hjemmebakte eplemuffins (litt flate etter å ha ligget i en pose i sekken) satte vi kursen videre mot Fannaråki. Denne adkomsten er det tydeligvis ikke så mange som bruker. Ingen T-merking, ingen tydelig sti. Mye løs og ustabil ur. Vi var alle litt skeptiske – han som foreslo turen mest av oss alle. Vi skulle også gå ca 180 høydemetere ned før vi skulle opp igjen vel 200 høydemetere. Fra denne avstanden så det også ut til å være en del snø. Spennende!

DSC02863
Laaangt der borte på neste topp kan Fanaråk hytta skimtes
DSC02868
Løs ur kan være utfordrende, men Hilde smiler lettet over å ha klart også denne nedfarten med glans

Men – det ser stort sett alltid verre ut på avstand. Ura ned fra Steindalsnosi ble forsert uten uhell og så skulle vi bare opp igjen.

DSC02865
Tony skuer mot toppen. Er det mulig å komme opp?…
DSC02869
Gutta velger ulik tilnærming mot toppen
DSC02870
Flott dame i vakker natur

I starten var det flott svaberg å gå på. Herlig etter den løse ura. Så gikk det over til store faste steinblokker og morsom klyving. Vi  vant høydemetere i en fei.

DSC02875
Bare smil og glede!

Grunnen til at min kjære var litt spent på denne turen var at han hadde lest, men unnlatt å fortelle oss andre, at det visstnok var et litt luftig opptak helt på slutten, før man kommer opp til Fannaråki. Her nærmer vi oss, og «guiden» er litt bekymret for at vi må snu…

DSC02878-ANIMATION
Hilde spretter opp den siste knausen

Han hadde ingen grunn til bekymring!  Opptaket opplevdes ikke uoverkommelig og vi kan alle anbefale denne turen.

Før vi visste ordet av det stod vi på toppen av Fannaråki!

40650240_10160749515885564_8840117553683496960_o
Gjengen på toppen av Fannaråki

På toppen av Fannaråki (2068 moh) er det visstnok tåke 310 dager i året. Vi hadde med andre ord kjempe flaks som traff på en av dagene uten.

DSC02887
Fannaråkhytta

 

Etter en kort matpause inne i hytta hvor vi benyttet anledningen til å kjøpe oss litt nytraktet kaffe, bar det nedover igjen. Nedfarten var estimert til 3,5 timer og vi begynte å bli redde for å ikke rekke middagen på Jotunheimen Fjellstue. DET er nemlig noe man ikke kommer for sent til.

DSC02905

Så vi satte i vei. Jeg må nok innrømme at jeg synes det var MYE morsommere å klyve opp på baksiden enn å traske ned normalveien. Stien er full av løs grus og småstein som gjør at man hele tiden må passe på for å ikke skli og tråkke feil. Enda en grunn til å velge den andre veien opp.

DSC02906
Gorm på vei ned stien fra Fannaråken

 

DSC05410
Team KavliBakken ❤

Den siste delen av turen går på grusvei. Denne er vel et par kilometer – og oppleves som en ren transportetappe, men naturen er det ikke noe å si på. Vakkert!

DSC02908
I enden av veien er dagens mål

Vi var ved bilen på i underkant av 2 timer. Det var tydelig at middagen fristet! NB! Skal man gå helt til Turtagrø er det nok ca 20 min til.

Turen oppsummert: 

  • Tid: 6 t med pauser
  • Lengde: 13,34 km
  • Høydemetere: 1008
40980439_10160749523360564_4342803275943247872_o
Veldig fornøyde med dagens tur! Fannaråki sees i bakgrunnen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..